Bok: Zero Waste Home

Jeg hørte om Zero Waste og Bea Johnson første gang på et innslag på tv. Dette er en dame som har gått fra et liv i sus og dus og overflod til å fortsatt leve meget godt, men overflod og alle tilhørende problemer har hun kvittet seg med. Og hun har fått familien sin med seg på dette. Zero Waste Home er boken om dette prosjektet, med utspring i bloggen hennes med samme navn. 

Bea Johnson deler med oss hvordan hun med nyvunnet bevisshet om verdens avfallsproblem, som blant annet kommer skrekkelig tilsyne i Great Pacific Garbage Patch, og flytting til et mindre hus, satte i gang med en gradvis omlegging av livsstil med mål å ikke produsere søppel. Hun forteller oss om hvordan hun handler i løs vekt, har med seg sin egen emballasje (glasskrukker og tøyposer) i matbutikken, om å lage mat fra grunnen av (sennep viser seg å være superenkelt) og ikke ta i hus ting som skaper sluttprodukter som havner på søplefyllinga. Samtidig får vi innblikk i hvordan hun forenkler og forenkler til en minimalistisk livsstil uten unødige ting, møbler, pynt og annet som vi mer eller mindre ubevisst fyller husene og livene våre med. Selv ikke innboksen for e-posten får hope seg opp i fred. 

Dette er "øko-chic". Bea Johnson og familien lever gode og privilgerte liv i San Franscisco Bay - området og er langt unna mosegrønne ex-hippier med dreadlocks og jointen i munnviken. Dette er en del av de privilgerte klassenes økologiske oppvåkning, slik vi har sett det i Norge der kjøkkenhage er blitt hipt på Oslo vest. Bea Johnson har skapt et lekkert, minimalistisk og stilrent hjem og vil ikke gå på akkord med estetikk eller personlig hygiene. Hun har bare funnet enklere, mer nedstrippede måter å gjøre det på.

Hun innrømmer selv at det i perioder har gått for langt, med overdreven bekymring over kefir-kulturen som eksempel (skal den bli med på ferie?), og kommer til at det er umulig for deres familie på fire å leve fullstendig uten å generere søppel. Men hun kommer svært langt på vei. En imponerende liten glassbeholder rommer det de ikke gjenbruker, komposterer eller gir bort hvert år. 

I boken går hun gjennom ulike temaer som kjøkken og dagligvarehandling, badet og skjønnhetsprodukter, soverom og garderobe, husarbeid og vedlikehold, arbeidsplass og søplepost, unger og skole, høytider og gaver, ut i verden, bli engasjert og fremtiden for Zero Waste. Alt sees i lys av grunnprinsippene - de 4 R´ene - Refuse, Reduce, Reuse, Recycle og Rot. Jeg skal ikke i detalj gå inn på de ulike tips og metodene, men oppfordrer deg til å lese selv! 

Zero Waste Home livsstilen har vakt oppsikt og blitt omtalt i media. I utgangspunktet kan en slik måte å leve på virke upraktisk, tidkrevende og dyr, men det interessante er at familien finner at det sparer både penger og tid. Faktisk reduserte de husholdningskostnadene en hel del etter å ha innført Zero Waste-prinsippene. De finner også at de har mer tid nå som shopping, husarbeid og organisering tar mye mindre tid. 

Dette er en bok tilpasset amerikansk livsstil og jeg kommer ikke til å etterleve Zero Waste prinsippene slik Bea Johnson har valgt, men det er allikevel inspirerende og interessant å lese og lære om hvordan hun gjør det. Det er mange gode tanker og tips, og jeg ser på søppel og avfall på en litt annen måte nå enn før jeg leste boken. Les den gjerne nå i førjulstiden. 

Kjør el-bil på veien til Lykkeland

Tenk deg Oslo sentrum en sommerdag. Du har litt tid til overs og har hentet deg en kopp god kaffe og kjøpt favorittavisen din. Det er en ganske travel gate med mye trafikk, men solen skinner og du har lyst til å sitte ute og nyte herlighetene. Så du setter deg på en stol på fortauet og nyter kaffen, avisen, det fine været og tar noen dype åndedrag av lykke. Ingen eksos, ingen motorstøy. Du hører fuglene synge mens bilene kjører forbi.

Dette er virkeligheten i et bysentrum hvor bare el-biler kjører. Jeg kan ikke love deg tid til overs, god kaffe, sol og fuglesang, men ingen eksos, ingen motorstøy, frisk luft i bykjernen og en helt annen opplevelse av å oppholde seg utendørs - det er garantert! Jeg tror at når vi begynner med el-bilbruk i bykjernene, kommer vi til å få litt den samme a-ha opplevelsen som da røykeloven ble innført. Så deilig det ble å puste, så godt med klær som ikke stinket. Hvorfor gjorde vi ikke dette før?

Norge som har verdens reneste elektrisitet kunne vært et foregangsland for el-bilbruk. Det er nå kommet biler på markedet som holder god standard, ser ut som vanlige biler og har meget god kjørekomfort. Ladeteknologien utvikler seg stadig og er ikke lenger et argument mot el-bilbruk i byene. Jeg ser ingen argumenter mot å gjøre el-biler obligatoriske 
i bysentrumene i de største byene. Dersom vi mener noe seriøst med miljøpolitikk og vil slå et slag både for miljøet lokalt og globalt, må dette være veien å gå. 

El-bilbruk i bykjernene vil føre til økt trivsel, bedre helse og en stor reduksjon av utslipp av eksos og redusert bruk av fossilt brennstoff. Samtidig kan vi bruke den rene vannenergien vår. Bykjernene kan bli små oaser istedetfor gryter av forurensning. 

Tenk litt over det. idéen om bykjerner uten støv, eksos og støy virker kanskje nesten litt rar med det første. Men se for deg hvor deilig det kan bli. Vi kommer ikke til å angre!

Homo ecologis, Homo socialis

Det skjer så mye vondt i verden i dag. Det står dårlig til på miljøfronten, det er ikke lett å holde fred, det er mange som sulter og mange som er sykelig overvektige. Europeerne spiser romansk hest i lasagnen uten å vite det, japanerne og franskmennene stenger ikke kjernekraftverkene selv etter Fukushima. Det er økonomiske krisetider med mye usikkerhet. Vi tømmer søppel i havet eller sender det til Afrika.   Kan du komme på noe mer? - Helt sikkert!

Men det er noe annet på gang også. En økende bevissthet av miljøvennlige løsninger og deling. Bildeling, sofasurfing, urbane grønnsakshager, deling av utstyr og interesser. Internett huser uttallige steder hvor folk finner sammen og deler. Tillit er den nye valutaen. 

Ikke glem at mennesket også er sosialt og opptatt av å ta vare på hjemmet sitt. I dag deler vi alle det globale hjemmet; Jorda. Og vi er mange som bryr oss. Verden har blitt liten og vi har fått tilgang på mengder av informasjon. Vi vet hva som gjelder. Det er ikke så stas lenger å flashe eget enormt egoforbruk; det er stas å vise hva du gir tilbake, hvilke miljøvennlige valg du tar. Eco is the new chic, og bare slik kan økologien få gjennomslagskraft og (endelig) bli bærekraftig. Økologien er ikke noe rart for de få og frelste, den nye økologien er trendy og kommer i overraskende fin innpakning. 


Homo ecologis - det økologiske mennesket - 
Homo socialis - det sosiale mennesket -